Maine Coon kommer fra Maine i Nord- Amerika (derav navnet). Maine Coon er en såkalt naturrase. Den har utviklet seg over lang tid uten direkte innblanding fra mennesker. Så har de i moderne tid blitt oppdaget av oss mennesker, og etter hvert blitt godkjent som rasekatt. Maine Coon ble godkjent i FIFe i 1983.
Det er mange myter om rasens opprinnelse, men ingen kan med sikkerhet si hvordan den har oppstått.
Maine Coon er, i likhet med blant annet norsk skogkatt, en semilanhårsrase (stiller i kategori II på utstillinger), den finnes i mange fargevarianter og mønstre. I FIFe er ikke rasen godkjent med fargen lilla, sjokolade, kanel og fawn. Heller ikke maske- mønster er godkjent. Alle øyenfarger er tillatt med de godkjente fargene. Maine coon skal være en kraftig og muskuløs katt. Hannkattene kan bli opptil 8 kg, mens hunnkattene blir noe mindre. Rasen utvikler seg svært langsomt og den er ikke ferdig utviklet før de er bort i mot 4 år.

Hodet: Hodet til maine coon skal ha et firkantet inntrykk. Profilen skal ha en myk, konkav kurve. Pannen skal være lett buet, kinnbena høye og kraftige. Snutepartiet skal ha et firkantet omriss sett fra alle sider. Haken skal være kraftig og i linje med nesen og overleppen når man ser katten i profil. Ørene er store og med vid ørebase og store tufser og ørehår. Ørene står høyt på hodet, med et øres bredde mellom. Øynene er store og sitter godt fra hverandre. De er lett ovale, men ikke mandelformede.

Kroppen: Maine coonens kropp er lang med kraftig benstamme. Den er muskuløs og med bredt bryst. Kroppen er rektangulær. Nakke og hofter skal ha lik bredde og for- og bakbein er like lange. Halen er minst like lang som kroppen fra skulderblad og til haleroten og den er fyldig og buskete.

Pels: Pelsen til en maine coon skal være lang og silkemyk. Kort på hodet og over skuldrene og bein og bli gradvis lenger langs ryggen og sidene.

På utstilling teller hode 40%, kropp og hale teller 35% og pels og kondisjon teller 25%.

Maine coonen har et utrolig flott temperament. De er svært hengivne og selskapelige, men kan også være veldig selvstendige. En maine coon mjauer ikke som en vanlig katt, den har en uvanlige pipende/ kvitrende lyd som bare må høres. Man kan fint lære maine coonene å apportere!